Yes is the new no!
"De korteste ordene - ja og nei - krever også den største ettertanke." Pythagoras.
Jeg har i flere år lest mang en artikkel og hørt kloke mennesker snakke om hvor viktig det er å si nei. Ordet står ofte sentralt i en selvutviklingsprosess. Jesper Juul er en dansk familieterapeut og forfatter som til og med har skrevet en hel bok om "Kunsten å si nei - med god samvittighet". Det finnes også mange, mange fler som har belyst temaet.
Jeg kunne ikke vært mer enig: Nei ER et viktig ord å lære seg! Nei er både nødvendig for å ta vare på seg selv, men også for å ta vare på andre mennesker rundt en. Å kunne kjenne på friheten til å si nei, uavhengig av størrelsen på det ytre presset, er et dyrebart mål.
- Men det betyr ikke at det er et mål i seg selv å si så mye nei som mulig.
Med min forhistorie med altfor mange baller i luften, lederansvar her og der, egne prosjekter, samt flere jobber og flere studier på gang samtidig, var det kanskje ikke så overraskende for mange at kroppen min til slutt streiket. Jeg ble tvunget inn i en situasjon hvor jeg ble nødt til å lære meg å si nei, ikke først og fremst til andre, men til meg selv. Ut fra denne dyrkjøpte erfaringen skulle man tro at jeg så på ordet NEI som det viktigste ordet i livet.
Men det finnes et annet viktig ord også: JA!
I ett enkelt "JA" finnes det en kilde til sterkere bånd mellom mennesker, til nye berikende opplevelser, til uante konsekvenser og åpenbaringer av sannheter.
Problemet i dag er at vårt stressende og hektiske samfunn har gitt en uheldig konsekvens som kalles selvopptatthet. Vi har hundrevis av saker vi skal gjøre, og det er så viktig at disse sakene blir gjort, at alt som kommer i veien for det blir en ekstra belastning eller et problem.
En dugnad i nabolaget blir nedprioritert, for "vi er jo så slitne på denne eneste fridagen". En kake til loddtrekningen i fotballaget kan ikke bakes, for "vi har jo så mye ellers vi skulle ha gjort". En kjær mamma på gamlehjemmet, skulle ha vært besøkt i forrige måned, men "det er jo så vanskelig å få tiden til å strekke til". En fersk, spent sanger skal ha sin første konsert, men ingen kommer for å lytte. En ung, trebarnsmamma prøver å få både barn og barnevogn på bussen, men ingen tilbyr hjelp, for de må selv forte seg på bussen og få seg en plass. En fattig student sitter uten møbler i leiligheten i mange uker, men ingen føler at de kan unnvære ett møbel i sitt eget hjem for å låne eller gi bort til studenten.
Er nei blitt en unnskyldning for å slippe å bidra til fellesskapet?
Photo from MindSuccessPower.
Jeg tror mange av oss kunne hatt glede av og behov for å lære oss å si nei - til mange av våre nåværende høyt prioriterte vaner, rutiner og stressende livssituasjon.
1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg.
2. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt.
3. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine.
4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine.
5. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere. Ifølge Ware ble dette uttrykt overraskende ofte. "Mange innså ikke før slutten at lykke er et valg. De hadde fastnet i gamle mønstre og vaner. (...) Frykt for forandring fikk dem til å late som de var fornøyd, mens de dypt inne i seg lengtet etter en skikkelig latter og å ha morsomheter i livet sitt igjen."
Jim Carrey illustrerer på en glitrende måte hvor morsomt livet kan bli ved å si ja! Hehe... Det er vel ikke alle handlinger i filmen som anbefales, men dere fatter poenget;-)
La oss bli Ja-mennesker for de sakene i livet som virkelig betyr noe!
